De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelsesopplevelse i Bergen 1891. Nordquelle var den gang forstander for Bergen frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund.

De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelsesopplevelse i Bergen 1891. Nordquelle var den gang forstander for Bergen frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund.

Under et besøk i menigheten av den svenske pastoren Otto Witt, fikk Nordquelle et syn på den iboende Kristus. Han så sitt hjerte renset i Jesu blod og Kristus sitte på hjertets trone. I erkjennelsen av å være død med Kristus for å leve med ham, førte opplevelsen til en sterk forkynnelse om frigjørelse fra all lovtrelldom og menneskelig organisasjon. Etter dette kunne ikke Nordquelle lenger bli i Bergen frie misjon, men begynte å reise fritt i tro til Gud, både når det gjaldt den evangeliske virksomheten og det daglige underhold.

Erik Andersen Nordquelle fikk straks kontakt med flere "frie" vennegrupper som var oppstått rundt om i landet i 1880-årene. Mange av disse venneflokkene ble sterkt grepet av Nordquelles frigjørelsesforkynnelse. Men hans virksomhet var også med å skape mange nye venneflokker. Disse fikk på folkemunne betegnelsen De frie venner, dette var i lang tid navnet på bevegelsen.

Da T. B. Barratt kom til Norge etter sin opplevelse av Åndens dåp i Amerika, var de fleste kirke- og trossamfunn redde for dette nye. Men Erik Andersen Nordquelle åpnet sine dører for ham i Torggaten 7 i Oslo. For sannheten om det rene hjertet, den iboende Kristus og Åndens fylde, var kjente toner i Nordquelles forkynnelse. Fra året 1907 og noen år framover, hadde bevegelsen De frie venner stor framgang. I 1910 leide T. B. Barratt eget lokale i Møllergata 38, og etter hvert delte bevegelsen seg i to retninger, De frie venner og Pinsevennene.

Til å begynne med var det særlig spørsmålet om menighetsordning som skapte skillet. T. B. Barratt mente det måtte en fastere ordning til med protokoll og innskrivning av medlemmer. D ette var i strid med Nordquelles frie syn.

Misjonen fikk tidlig sin plass innen De Frie Evangeliske Forsamlinger. Allerede i 1910 reiste de første misjonærene til India og Argentina.

Arbeidet blant barna og de unge har gjennom alle år stått sentralt i DFEFs arbeid. Søndagsskolene og juniorgruppene har vært planteskoler for menighetene. I dag eier og leier DFEF flere leirsteder rundt om i landet, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Her drives junior-, ungdoms- og familieleire, samt bibelcamping.

På det sosiale området har DFEF vist en viss forsiktighet, da det har vært forkynnelsen av Kristi frigjørende nåde som har stått sentralt både i forkynnelsen og i menighetene. Allikevel eier og driver bevegelsen Solbrått aldershjem i Børselv i Finnmark. Hjemmet ble reist i tro til Gud av den kvinnelige evangelisten Dorothea Klem. Hun har fått sitt navn knyttet til DFEF`s leirsted på Sjånes i Lebesby - Dorothea Klems minne.

DFEFs forkynnelse er evangelisk og står for et fundamentalistisk bibelsyn. Det forkynnes omvendelse til Kristus. Kommet til troen skal man døpes med full neddykkelse til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det forkynnes dåp i Den Hellige Ånd, med kraft til å tjene Kristus. I brødsbrytelsen minnes Kristus kommet i kjød, og forkynnes hans død inntil han kommer. Brødsbrytelsen er et samfunnsmåltid for alle dem som ved troen på Kristi forsoning er blitt ett med Faderen og hans sønn Jesus Kristus. Sannheten om Jesu gjenkomst har en sentral plass i forkynnelsen. Kristus kommer først for å hente menigheten. Deretter som konge for Israel, hvor fredsriket - tusenårsriket blir opprettet på jorden. Senere kommer dommen for den hvite trone, og deretter stiger det nye Jerusalem fram, sammen med nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Les mer på DFEFs egne websider.