Hei!
Her kommer litt nytt fra oss her ute i varme Thailand. Vi er inne i den varmeste tiden på året, og det kan bli over 40 grader. I tillegg til varmen er det høy luft forurensning, så det er frem med maskene igjen. I dette innlegget kan du lese litt om vår disippelgjøring av nye kristne, at vi jobber med veldig unådde folkeslag, litt om lørdags-skolen og om den vanskelige situasjonen i Myanmar.
Disippelgjøring av nye kristne
Hver onsdag har vi bibelundervisning og disippeltrening for de nye kristne. De kommer fremdeles ivrig på disse møtene, og vi er ofte mellom 10-15 personer.
Av disse 15 personen har vi igjen fire som vi disippelgjør og fokuserer mye på.
De nye kristne er også med oss på andre kvelder i uken, og en dag hadde vi tatt en tur opp til fjellene for å besøke noen som var interessert i de gode nyhetene. Vi hadde lovsang og delte evangeliet til et ektepar som bodde der (se bildet under).
En av de nye kristne, en ung jente, sa begeistret: Dette var spennende, dette vil jeg gjøre mer.
Ett veldig unådd folk
Vi hadde besøk av en misjonær, som tidligere jobbet inne i Myanmar, men som nå jobber i Thailand, for noen uker siden. Det var spennende å ha en samtale med ham. En ting han nevnte, som jeg ikke var klar over, var at Palong folket, som vi også jobber med, er et veldig unådd folkeslag og vanskelig å nå med evangeliet. De er ofte skeptiske og fiendtlige mot det, spesielt i Myanmar. De få som blir kristne blir ofte kjeppjaget fra sine landsbyer og truet på livet.
Grunnen til at jeg ikke var helt klar over hvor vanskelig de er med å nå, er at vi har opplevd så stor åpenhet når vi har nådd ut til dem, og rundt 70-80 prosent av de nye kristne, som nå teller rundt 50, er fra dette folkeslaget. Så dette er veldig unikt.
Jeg bare ønsker å ta med at det er ikke fordi vi har prøvd iherdig med å få det til, men jeg vet det er på grunne av hans nåde. Det er på grunn av Guds nåde at vi er den vi er!
Lørdagsskolen og besøk av team
Tre helger i februar fikk vi ikke hatt lørdagsskolen av forskjellige grunner. En lørdag var en buddhistisk helligdag, så alle hadde dratt til templet. Uken før, var det en litt uforutsett ting som skjedde, men vi besøkte barna i appelsingården der foreldrene jobber likevel. Vi tok med oss litt snacks og gav til dem, og pratet litt med dem.
Denne uken har vi besøk av et team fra Bangkok. Dette er et team som er fra en tjeneste som driver rehabilitering for rusmissbrukere og alkoholikere.
De kommer til oss to ganger i året nå, og det er alltid oppmuntrende med besøk fra dem.
De har et veldig bra opplegg for barna på lørdagsskolen, så barna har gledet seg lenge til at de kom.
De er også en oppmuntring for mange av våre nye kristne, der fremdeles noen sliter av og til med rusmiddler.
Tre nye familier
En shan kvinne, som bor litt over en halvtime fra oss, har lenge følt seg litt alene. Vi har prøvd å følge henne opp, men vi får ikke dratt til henne hver uke. Hun ønsker å komme på våre møter, men det er litt for langt å hente henne. En dag ringte hun Måwkkham og var begeistret. Det hadde flyttet tre familier til der hun bodde og jobbet, og disse var kristne.
En kveld besøkte vi dem, og ble litt kjent med dem. Det virket som de var solide kristne, men de hadde ikke fått kontakt med andre kristne i området og var ikke fulgt opp.
Vi var glade for å besøke dem, og vi vil begynne å følge dem opp litt. De er også fra Palong folket.
Husk på Myanmar! – Ille til verre…
Situasjonen i Myanmar blir bare verre og verre. Det har så absolutt gått fra ille til veldig mye verre. Jeg vil si at det er borgerkrig der nå.
I februar ble det sagt fra myndighetene i landet at alle menn fra 18-35, og kvinner fra 18-27 måtte inn til militærtjeneste, og det vil faktisk si at de må kjempe mot sitt eget folk.
Dette førte til panikk, og alle som har litt penger, prøver desperat og få seg pass, eller flykte fra landet på en eller annen måte. Det var to som ble drept i en by på grunn av for mange mennesker og trengsel på passkontoret der.Personlig er vi litt bekymret for min kones yngre søster, som nettopp har giftet seg og er rundt 27 år.I landsbyen som min kones familie bor i, falt det fire bomber i slutten av februar. Da Måkkham hørte det fra noen som bor i Thailand, prøvde hun desperat å få tak i dem, men det var vanskelig.
Ut på kvelden fikk hun endelig kontakt, og ingen i familien hennes var skadet.
De fortalt at en person hadde blitt alvorlig skadet, og at bombene hadde truffet på utkanten av byen. En av de fire bombene hadde falt bare noen hundre meter fra Måkkham sin families hus.
For fire uker siden falt det bomber i en landsby ikke så langt fra min kones landsby, det var flere som ble drept der, og forferdelige historier ble fortalt.
Måkkham har en mor og syv søsken og de fleste har i tillegg familie, mange av dem bor i denne landsbyen eller i området.
De har få steder å flykte til. Uansett hvor de drar så er det fare for liv og helse. De kunne kanskje ha dratt opp i fjellene, med det er ikke vann der, og det er jo et stort problem. Vi er også inne i den mest varme og minst fuktige tiden på året.
I går fikk vi kontakt med dem igjen, og moren til Måkkham, pluss en av søsteren og hennes familie, hadde nå kommet seg til en intern flyktningeleir litt opp i fjelene. De har vann, men ikke elektrisitet. De bor i et lite skjul som tidligere var i et marked. Det er rette og slett en markedsbod. (se bildet under, dette er fra igår)
Det er veldig varmt og trangt, men de er trygge for nå. De vet likevel ikke hvor lenge de er trygge der heller.
Husk å be, både for dem og for oss!
Tjenesten og prosjektet vi driver har enkle og få midler, men arbeidet øker stadig og vi når lenger ut, noe som du kan lese om i dette nyhetsbrevet. Vi trenger flere midler for å fremdeles ekspandere og vokse. Tenk gjerne på om du vil være med oss i dette!
Prosjektet (Gode nyheter for shanfolket)
For prosjektet har vi ett budsjett på over 10 000kr i måneden, men det er nå kun 3 500kr som fast kommer inn.
(NB! Dette handler om støtte til skolen vi driver, til lokale medarbeidere, disippelgjøring etc, og ikke til oss som underhold og familie. Penger her går direkte til prosjektet sin tjeneste)
Personlig
Som nevnt vil vi ha en liten ferie i denne måneden, som er begynnelsen på sommeren her. Du kan gjerne gi en gave til dette.
Du kan bruke følgende konto for gaver:
Vår privat-konto (bruk denne for enkelt gaver for oss som familie)
Kontonr.: 9710 27 46787
Vipps: 900 90 354
Vår misjonskonto (gjennom Betania Kristiansand).
Denne er for faste givere/støttepartnere for oss som familie (for underhold).
Kontonr. 3060 39 58000
Prosjektet: Gode nyheter for shanfolket
Gaver til prosjektet som støtte til skolen, leie av tomt, transport, lokale stab etc.
Kontonr.: 1813 68 67241
Vipps: 770203
Gud velsigne deg!
Hilsen Tore, Måkkham, Anna, Sarah og Elisabeth
