Barnas dag og engelskundervisning i Bolivia

Månedshilsen fra Spania, Juni

Update from the Andersen’s

» He said to them, “Go into all the world and preach the gospel to all creation. Whoever believes and is baptized will be saved, but whoever does not believe will be condemned. And these signs will accompany those who believe: In my name they will drive out demons; they will speak in new tongues; they will pick up snakes with their hands; and when they drink deadly poison, it will not hurt them at all; they will place their hands on sick people, and they will get well.”
– Mark 16:15-18

Hi Betania, we hope you are doing well and that you feel full of hope and joy in the middle of this pandemic. We want to thank you for taking the time to read our newsletters and for joining this journey with us!

Just a couple of updates:
Laura and I:
As you may be aware, Laura has been diagnosed with Chronic Fatigue Syndrome and is pretty much bedridden all the time. However during the last few weeks we actually feel like she is doing a little better, so that’s really encouraging!
We are still living here at the base but we are planning to move somewhere else here on the Island. We think it would be very good for us as a couple and especially for Laura’s health to have a place of our own.

The DTS: We finished our DTS in the end of February and then had a couple of weeks with the staff doing evaluation, teaching and some trips.

Corona made it really hard for us to run a normal DTS, but God was so faithful in not letting us loose our drive and passion. The outreach was meant to be all over Norway, but we ended up working mostly in Kristiansand. Despite this, the whole staff group and all the students really loved their time here this winter, and everyone was so happy they weren’t sent home. We did what we could do with the corona restrictions and God used all our teams to minister his kingdom around in different churches.

This spring: We are now working on planning the next DTS for this fall 2021, we have accepted 25 students so far and we are hoping for many more to come. If you or anyone you know would like to do a DTS or just want to know more please just send us an email or check out our bases website (linked below)

Fresh news: We are so happy to announce that there is a new DTS starting up in January 2022 here at Skjærgårdsheimen. We have experienced an increase of both students and staff, so from now on we will run two DTS’ a year. You can find all the info on our website 🙂 🙂

Healing testimony of «When Holy Spirit points out a man»

A couple of weeks ago as I was planning on going into city center to share the gospel and pray for people, God directed me to another place in my city called «Slettheia». In prayer I felt I was to go to a park and meet a man who needed an encounter with God.
I end up in a park at Slettheia where at first I couldn’t see any man, but I started walking and suddenly there was a whole family and an older man who was probably the grandpa. He was walking crooked with a walking stick and I immediately felt I should pray for him. But as I walked past them I struggled with not wanting to be
an «inconvenience» while they were having a nice family time, haha. After walking a bit thinking about approaching them again, I turned around and suddenly the grandpa was walking towards me. I went up to him and asked how he was doing and what had happened to his leg. His problem was that his knee and hip had been hurting for over 27 years and it had gotten worse as he got older.
I shared how I believe in Jesus and that He can heal. He also said he believed in Jesus. I asked if he had ever experienced any healing before, and he said «not in my body, but in other people bodies». So I asked if he had prayed about his own injury, and he said that God had told him that He would send someone to him one day.
I then asked If I could place my hand on his knee and pray for him, he answered «yes», but as I was about to put my hand on his knee, he said «hold on a second, you are aware that if you place your hand on me in this way, you will take part in my sins because of what Paul says in the bible that we shouldn’t be to quick to lay our hands on people». So I stood up and said to him «Paul is not talking about taking part in other people’s sins, the context of these verses in the book of Timothy is about not being to quick in ordaining people to ministry and leadership who is not ready for that»
He responded: «oh, okey, so it doesn’t mean sin?» «no» I said. Then he was fine with me touching his leg 🙂
So I simply commanded the pain to leave and the leg to be healed in Jesus name, and asked if he could now check his leg. I saw how his face started to brighten up and when he started to walk without the cane, he got so moved and expressed in great wonder «woow, it is waay better».
I prayed a second time as he still felt a little pain, and again he was perplexed saying it got even better!
We came to his car and I prayed one last time for him and as I prayed I felt to share these words with him: «If you now start to walk without the cane and train up your leg again, you will walk normally». He responded with being amazed and thanked me for my great faith.
Isn’t Jesus AMAZING!!!
🙂 🙂 🙂 🙂

Prayer requests:

– Laura to be healed from ME/CFS.
– For God to call more students to our schools.
– That we would find the perfect home for us

We pray God will touch you as you read this newsletter and if you are in need of any healing, We pray right now in Jesus Name, be healed of all infirmity, pain and sickness!

 

Familien Svendsen, Mathjelp til Sri Lanka

Familien Svendsen i Norge, mars 2021

Månedshilsen for januar 2021 – Borghild og Eddie

Oktober nytt fra familien Svendsen, Sri Lanka

Månedshilsen september 2020 Eddie Bakke

Kjære venner av Arken – august 2020

Kjære venner av Arken!

Ingen var forberedt på Coronavirus-pandemien, og som forventet, er det alltid verst i land med dårlig utbygd helsevesen. Dessverre kommer Bolivia inn i den kategorien, med et offentlig helsevesen som er prekært. Det private helsevesenet er moderne og godt utstyrt …, men de færreste bolivianere har anledning til å bruke det private.

Bolivia var tidlig ute med å innføre karantene og restriksjoner. Allerede 14. mars stengte skolene. Lørdag 21.mars ved middagstider ble det offentligjort at landet gikk inn i «streng karantene», dvs. all privat og offentlig transport ble forbudt, f.o.m søndag 22 mars. Man fikk kun forlate huset en formiddag i uken (dagen bestemt etter siste nummer på ID-kort), mellom kl.7-12, for å gå til fots til nærmeste marked/matbutikk og/eller apotek … all annen form for kommersiell virksomhet var stengt. Karantenen skulle i utgangspunktet vare i to uker, med eventuell utvidelse. Det var streng militær- og politikontroll alle veier. Bøter og fengselsstraff for de som ikke holdt karanteneloven.

Det kom brått på for alle, men det ble spesielt vanskelig for oss som driver barnehjem. Hvordan skulle vi handle inn mat, m.m. til 32 barn + ansatte? Hvordan skulle personellet, som bor et par mil unna, gå av og på skift? I all hast handlet vi det vi kunne med det vi hadde av kontanter (banken var selvfølgelig stengt lørdag ettermiddag). De som var på skift i Arken ble værende på skift 24 timer i døgnet de neste to ukene. Barnehjemmet gikk tomt for gass (til matlaging) og Gonzalo måtte få tak i nye kolber (alternativet var å lage mat på bål …). Etter nesten en uke med å prøve å få kjøretillatelse, uten å lykkes, tok Gonzalo sjansen, limte en lapp på bilruten med «Barnehjem El Arca de Jesús» og tok med seg mappen med barnehjemmets papirer (juridisk person, etc.).  Han ble selvfølgelig stoppet, men viste papirer, forklarte situasjonen, og fikk reise videre. Etter de første to ukene, ble den nye skiftrutinen på barnehjemmet ukentlig, med Gonzalo som sjåfør. Han kjørte og hentet alle de ansatte, som ikke bor i gangavstand fra barnehjemmet.

10.mai  gikk Bolivia inn i en såkalt fleksibel karantene. Vi kunne gå ut to dager i uken, mellom kl.6 og  kl.17.  Fabrikker, verksted, og noen få bokhandler, klesbutikker, o.l., begynte å åpne mellom kl.8 – kl.16. Men det var kun tillatt å gå til fots eller bruke sykkel, hvis man ikke hadde spesiell tillatelse. F.o.m 13. juli ble det innført fleksibel karantene for privat og offentlig transport. Og slik har det vært fram til skrivende stund. … situasjonen tatt i betraktning vil nok den fleksible karantenen fortsette noen måneder.

Tiltakene fra regjeringens side har vært godt ment, men i et land med et prekært helsevesen, dårlig økonomi, for få tester, for få statlige laboratorier, mangel på medisiner og respiratorer, lite forståelse for avstand, håndvask og hygiene generelt, ignoranse og store politiske konflikter, har tiltakene fra det offentlige vært lite effektive. På tross av at det i dag er over 85.000 smittet i Bolivia (de offisielle tallene er langt under virkeligheten), dvs. 8.5% av befolkningen, og med en dødelighet på 7.9% i Cochabamba (også dette tallet er i virkeligheten mye høyere … hundrevis har dødd hjemme, ute på gatene, på markeder, i biler … uten diagnose). Vi kjenner flere som er syke og har dødd, og de var ikke registrert av det offentlige; blant dem, Julio sin svigerfar døde, og hele familien var smittet av koronavirus. Det er likevel mange som tror at viruset er oppspinn og en politisk strategi for å undertrykke folket. Fake News sirkulerer raskere enn reelle nyheter. Med dype politiske rifter, har det de siste dagene vært blokkeringer og demonstrasjoner i store deler av landet. MAS (Movimiento al Socialismo, tidligere president Evo Morales sine tilhengere) sprenger sundt fjell og blokkerer hovedveiene mellom La Paz, Oruro, Cochabamba og Santa Cruz. Mange blir betalt for å blokkere I en tid hvor folk lever fra hånd til munn, er man villig til å gå langt for en hundrelapp. Lastebiler med matvarer og oksygenkolber til sykehusene står fast, og koronapasientene dør. Ikke engang sykebiler kommer gjennom blokadene. Dette sier mye om verdisynet til MAS. Menneskeliv er mindre verdt en politiske idealer. Denne form for sosialisme er en selvmotsigelse på alle måter.

I dag er det 6.august; – Bolivias nasjonaldag. Mange har valgt å ikke flagge i år, da de mener at det er lite man har å feire. Noen er ute og blokkerer. Jeg har hørt kinaputter i hele dag …  et typisk tegn på blokade.

Hvordan har livet i Arken utartet seg siden skolene stengte? Først var guttene svært leie for at skolen ble stengt. Etterhvert har de forstått alvoret, og de vet at de har mye å være takknemlige for. El Arca de Jesus er en fredelig plett i et urolig land. De har sluppet unna ensomhet, fattigdom og nød. Da karantenen begynte var det akkurat tid for innhøsting i kjøkkenhagen vår. Vi hadde poteter, løk, bønner og de flotteste agurker. I april stod maisen for tur; – vi hadde overflod av mais og gresskar til slutten av mai. Barna har hatt mye å gjøre, både ute og inne. I tillegg til kjøkkenhagen, må alle delta i husarbeid, klesvask og kjøkkentjeneste. Med to små, på 1 og 2 år, har vi også behov for passegutter. Alle vil hjelpe til med å passe på Isaias og Mateo. Sport står alltid på vår timeplan; – de spiller fotball i timevis. Stekende sol er intet hinder. Kjekt å se at små talenter på fotballbanen vokser opp til store talenter. Mars og april benyttet guttene bassenget så ofte som mulig, men så ble bassengsesongen stengt, fram til september (kanskje slutten av august, hvis gradestokken stiger).

I motsetning til de øvrige elevene på de statlige skolene, har våre gutter hatt hjemmeskole. Siden 13.mars ble en del uklare planer foreslått fra undervisningsdepartementet. Fjernskole ble umulig å gjennomføre på de statlige skolene, da de færreste har internett og/eller datamaskiner hjemme. Det er begrenset hvor mye man kan få gjort av undervisning på mobiltelefoner. Vi har heller ikke innlagt internett på barnehjemmet, da vi bor på landet (litt utenfor allfarvei), og vi har slett ikke nok datamaskiner til at alle skulle kunne gjennomført fjernskole. Skoleåret i Bolivia begynner i februar og avsluttes i desember. Den 1.august ble skoleåret brått avsluttet (helt uten forvarsel). Ettersom vi har mange barn med lærevansker og andre traumer, har vi ansatt både psykolog og spesialpedagog. Guttene våre er heldige som har hjemmeskole i egen regi, med undervisningsplan som er spesielt tilrettelagt av vår spesialpedagog.

I karantenen har vi også hatt våre ukentlige aktiviteter med bordspill, hamaperler, kunst, håndarbeid og strikkeklubb.

I slutten av juni ble en del av guttene forkjølte og hadde vondt i halsen. De yngste (alle mellom 1-6 år) hadde feber og hoste. To av de ansatte ble også smittet. Vi har hatt strenge regler med hygiene fra første dag, men det er umulig å innføre avstandsregelen på et barnehjem. Med ansatte som går av og på skift, er det alltid en risiko for smitte. Vi var bekymret et par uker, særlig fordi to av de ansatte er over 50 år. Nå er alle friske igjen; det var nok bare den årlige forkjølelsen, som hører sesongen til. Det har forøvrig vært en særdeles kald vinter, med opptil – 4*C om nettene …, i stor kontrast til 27*C – 28*C på dagtid!

Det går allerede mot vår, og vi har begynt å opparbeide jorden i kjøkkenhagen. Vi prøver å se optimistisk på framtiden. Økonomien er stram. Det ble ekstrautgifter på lønningslisten, ny utgiftspost for desinfisering og medisiner. Matias har hatt sporadiske epilepsianfall det siste året. Nå er det svært vanskelig å få ham til kontroll, da både offentlig og privat helsevesen «står på hodet». Medisinene som han eventuelt trenger (når vi en gang får gjennomført kontroll og analyser) er kostbare.

Selv om utfordringene har stått i kø, har vi mye å vær takknemlige for. Vi har blitt spart for alvorlig sykdom, barna har spist seg mette hver dag, de har mange å leke med og de har god plass, både ute og inne. El Arca de Jesús er en av de beste plassene å bo i Bolivia i disse dager.

Takk for at dere står med oss!